107 rømmes for en uke

Vi tar oss en velfortjent pust i bakken etter vårens kjas og mas, målet er Roskilde by og festival hvor vi skal slappe av, koble ut og ta oss igjen. Rom 107 låses derfor forsvarlig en ukes tid, men vi regner med å komme tilbake i enda bedre form enn vi forlot det. Denne uka trenger vi.

CUL8->alligator

Brev til en bror på reise.

Kjære bror

Stillingen pr dags dato kl 11.53.

Igår kjørte jeg og lillesøster til bestemor og bestefar, og jeg fikk årets første bad. Dog nummer to utti, hvilket resulterte i å skylde minstemann en is. En regel som hadde gått meg husforbi. Det gikk i The Cronic i bilen, søster digger nå Dre og jeg digger henne. Kul liten dame, som fikk DJ og telefonansvaret under kjøreturen. " Hun spør hvor du skal i kveld, skal jeg si det?" Turens slagere ble "whats the difference" feat'a med Emniem og Shoop, shoop song med Cher. Rimelig klar for roadtrip'n til Roskilde med Valborg nå kjenner jeg.


Nattens strabaser. Ble vekt av en bekymret mamma som lurte på om jeg var skadet etter nattens forsøk på å skjære over en tørkerull med brødkniven. Hipp hurra for meg selv. " Du vekte meg med de skjærelydene, jeg lurte jo fælt på hva som foregikk" Ikke lett å forklare hensikten med det der, når jeg ikke aner selv hva som foregikk. Men nå har jeg ihvertfall en hændy 6cm tykk bit av en tørkerull til praktisk bruk. Mulig jeg tar patent på det. "Torky-in-handbag." Men hva inneholdt natten? Den lokale mart'n leverte varene, jeg klarte bare ikke å helt ta det imot. Ølteltet var større en noen gang. Utvalget av folk like så, men jeg ble bare full og dum, ikke full og fet. Er enig i at dette lille hjemstedet vårt noen ganger ikke helt klarer de største stimuliene. Men jeg var så gira på å ha det gøy. Ble vel bare for full. Dusja av meg de allikvel oppståtte nervene, selvom jeg ikke så helt grunnen til at de skulle dukke opp, og er nå klar for en lang og slækk søndag. Og mye kaffe. Litt anstrengt til å forklare sånt for foreldre som tilsammen i hele sitt liv KANSKJE har satt til livs en halv flaske med baileys og en halv med rødvin.

Hjemme hos mamma eller pappa (kan ikke lengre bruke OG) er kjøkkenutstyret fordelt i to og jeg prøver meg på spøker som; "ja nå blir det jo konkurranse om å ha best utstyrt kjøleskap for å få oss til å spise hos seg, hehe." Hvilket far parerer med noe sånt som " altså det er jo egentlig ikke noe tvil om at det alltid vil være mest pålegg her oppe, du vet jo nede hos hu blir det mer sånn alternativt." Verdens mest klønete påleggspappa. Noen ganger så...arrrggh! Men jeg digger han, han er i fint i humør og det var en nydelig påleggsfrokost jeg ble servert i dag tidlig.


Håper dere har det fett, eller det vil si, det vet jeg at dere har. Skal du innom Budapest, finn Station Guesthouse. "Thats my only advice" ( sitat fra en Dre låt, men du måtte vært der for å skjønne den) Finn ut åssen jeg skal gjøre med nøkkelen din, legge den hos mamma eller pappa? eller skal du rett hjem til byen? Har levert ut endel av de ep'ne deres, skal smelle ut resten i kveld. Er treg, jeg vet det, men det skjer mye rart.
--
Hjertlig hilsen Mariann

Søndagskjæreste

...løsningen

Jeg vil ha en søndagskjæreste.

En som dukker opp iløpet av natten, gjerne rundt 03. En som kanskje vil spille ball i Sofienbergparken når vi har kommet til hektene. Eller kanskje jeg heller føler for å hvile hodet på magen hans mens han stryker meg over håret med vente på godformen. Den riktige tiden på året kan vi dra på fotballkamp på kvelden. Vi ville alltid ha masse å snakke om, det har jo tross alt gått en uke mellom hver gang vi møttes. Vi ville slippe å krangle,for hva kan man være sjalu på eller uenige om, denne ene dagen?

Søndagen er det eneste dagen i uka savnet melder seg. Søndag er den kjedeligste dagen å våkne opp alene på. Søndagen er den eneste ukeintervallen hvor jeg blir sur av å se tilsynelatende idylliske joggebuksescener mellom turtelduer på Deli deLuca. Ellers syns jeg heller synd på de. Men ikke på søndagen.

Hva søndagskjæresten gjør resten av uka skal jeg ikke legge meg opp i. Det bryr meg svært lite, omtrent like lite som hvem av VM-spillerne som har den diggeste modellkona. Det eneste jeg krever er at han ikke er utro på søndagen. For på søndagen er han søndagskjæreste med meg. Resten av uka er vi jo single.


Noen som ikke har skjønt det

Unormal til det normale skiller oss ad

Det slo meg da jeg gikk tilbake til jobb etter pausen. Jeg har vært singel i over tre år, en situasjon som jeg egentlig er svært, svært fornøyd med. Men så slo det allikvel brått og uventet ned i meg. Shit man. Er det noe galt med meg? Og i det jeg hadde tenkt denne tanken ble jeg med ett urimelig uvel og sint. Ikke på grunn av det jeg tenkte, men AT jeg tenkte det. For det er fett å være singel, og jeg mener med hånden på hjertet at jeg aldri lurer meg selv når jeg sier dette. Eller noen andre. Så hvorfor slo denne tanken ned i skrotten min som et kjipt lyn overrasker en ensom dum sau på en bakketopp en uværsdag?

Det som plager meg er den sinnsyke inngrodde trangen til å ikke være unormal. Selvom jeg vil være så ulik alle andre som mulig til enhver tid, for fy flate så mye tullinger som forstyrrer utsikten til alle kanter av tilværelsen din. Selvom jeg har store behover for å vise at alt jeg gjør er gjennomtenkt og jeg står for hver bidige handling, for det gjør jeg, ihvertfall nesten. Selvom jeg har det perfekt, spesielt som singel, så kommer disse blaffene. Som idag. En redd plutselig tanke om å forbli alene. En plutselig tanke om at når jeg er klar for å binde meg, da er alle lei. Når jeg en dag blir lei alle prosjekter og forsøk på å lure de jeg lure vil. Lei alle liksom heve meg over dumpinger med å surre meg vekk i noe nytt og interessant. Da er alle lei.

Ulv, ulv?

Takk gud, det er sommer.