Dagen derpå med døgnåpne apoteker

Det ble utfall III. Og dagen har vært brukt til oppsporing av døgnåpne apoteker og halve budsjettet mitt frem til den 10 juni ble investert i forbygging av alenemor-tilværelse. Steike dule. Etter å ha saumfart to vors og tre fester skjønte jeg at Mr. Prosjekt ikke var ute og sklei. Da er det godt at gamle venner vet å slå på tråden, og den felles forståelsen av hva som skal skje. Derav følgende du nettopp leste innledningsvis. Sideprosjekt ble løsningen igår, og jeg kan ikke helt se hva som var galt i det. sSelvom det skal innrømmes at den sjelelige berikelsen uteble. Men hei, livet skal leves, la meg sitere en av mine samboere avslutningsvis; "det er bedre å våkne opp nå, og si feil navn til personen ved siden av deg, enn å gjøre det når man er 35 og godt gift." Exactly. Og Mr. Prosjekt har ikke gitt en lyd fra seg, og er heit som aldri før.

Planlagte tilfeldigheter og en dråpe alkohol

SÅ er det tid for action. Prosjektet er mulig innen rekkevidde, og jeg har skaffa meg et sideprosjekt på si, dersom ting ikke ser ut til å gå min vei. For å unngå total ydmykelse. Har holdt en tilfeldig mine helt siden sist, vist meg minst mulig interessert og aner ikke om han dukker opp. Dog er sannsynligheten relativt stor, ellers hadde ikke dette blitt posta. Time will show. Irish og billig argenstinsk hvitvin skal få gjøre susen i kveld; la de planlagte tilfeldighetene styre! Med et par dråper alkohol.

Mine forslag til utslag:
I: Jeg finner han, alt går etter planen og happy ever efter
II: Jeg finner han, har ikke draget og han er redd meg etter sist gang.
III: Han dukker ikke opp, jeg finner han ikke etter å ha trålet småbyens 3 utesteder og ruller med toget til tigerstaden for bedre lykke. (her kommer sideprosjektet inn i bildet)
IV: Han dukker ikke opp, jeg finner han ikke resten av kvelden, mister toget blir grinete og ringer jord. Mye alkohol på nach.

Fortsettelse følger..

Vårdistré på toppen av kaka

Først var det husnøkler og mobiltelefonen. Sofienbergparken er fantastisk en av de første varme lørdagskveldene i mai, hvilket leder til hva jeg vil kalle uoversiktlig fyll. Det verste med å miste en sånn kombinasjon som nøkler og mobil er at det var pæl umulig å ringe rundt å høre om noen hadde sett noe, det var like vanskelig å ringe samboerne mine for å be de slippe meg inn. Jeg var rett og slett ganske kjørt.

Så forsvant nøkkelkortet til jobben på senteret. Det skjønte jeg mindre av. En morgen bare fant jeg det ikke. Og gidder faen meg ikke å betale 50 spenn til sydenliv-dama i informasjonen for et nytt kort og en belærende tale.

Deretter var det innebandyfest. Dagen derpå var jeg uten månedskort, husnøkkelen til foreldrene mine, lommeboka, og verst av alt: Nøkkelen til klubbhuset som JEG hadde tatt ansvar for. (Dummeste ideen siden Dovre falt.)Alt tidsrom mellom 00-06 var heller uklart, for ikke å si svart.

Så forsvant nøkkelen til radiostudioet. ("Nå henger jeg meg")

Alt fra innebandyfesten dukka opp igjen. Hadde seff bare lurt lagt alt under setet i taxien. Resten er vekk, og politidama på Hittegodsavdelingen på grønland er lei av at jeg ringer. Hun sier det ikke, men jeg skjønner såpass på tonefallet hennes. Har da en viss sosial teft. Selvom jeg mangler definitivt en del annen type tefter.

Vorspiellogg, sånn halvveis utti...

Jord: Sandefjord taper mot Brann. men livet er fortsatt verdt å leve? Fayla sørger for livlig vorspiel, hun er helt fantastisk. Har ofte lurt på hva som er med disse menneskene som alltid er i godt humør? For en kvinne. Hva skjer med fyllegrining? har hatt en lengre runde idag hvor jeg har eliminert min dårlige sider og kjenner at jeg skal lære av Fayla. Forklarer en annen gang, nå er jeg mest konsentrert på å stave riktig etter å ha motatt en liter med Famous Grouse fra Jord. Hun ble forresten nesten neger.

Tinnitusfrykt og diverse andre ting

Jord er i Tyrkia og prøver å bli neger. Jeg har vondt i begge ørene etter å ha dekka en lokal metallkonsert uten ørepropper. Prøvde ikke å se tøff ut, jeg hadde faktisk glemt dem. Da er det lite lurt å krabbe forran høytalerene for å få tatt nærbilder. Læring gjør mester. Men jeg skjønner faen ikke disse kidsa på en meter med svarte Stonegard tskjorter, ber de om å bli døve?
Mr. venn-til-eks forsetter å ringe en natt i ny og ne. Aldri før 02, aldri etter 05. Den tida man er mest hypp et nyp uten å ha fått seg noe tidligere på kvelden, er det ikke? Mener vi prata så smått om et type feie-forhold, men det får da være grenser. Hadde ihvertfall tenkt at vi skulle bumpe på hverandre på et utested eller noe i den duren først! Call girl? The fooling Luremusleague strikes back again!

Idag er det fantastisk vær. Igjen. Desto diggere å tenke på jobben på Baker'n, inne på Senteret. Fuck. Men skal jaggu meg si jeg ofrer æren på denne radiojobbinga! Heldigvis gjør sånne jobber som for eksempel i går, at jeg kan tåler mye av drittjobbing innimellom. Det koster å leve. Har jeg hørt. I kveld er det et ukjent antall små brune i cubaparken.