Her og nå. En søndags ærlige betroelser

whiskeytåka henger tungt tungt over hoderegionen. Den heller mindre gode følelsen dagen derpå at jeg er udugelig. Hva faen bruker jeg tida til, hva er høydepunktene? Drita? Alle ting jeg ikke har gjort bra nok eller skulle ha gjort fremstår helt villt tydelig nå. Det ble ikke noe på meg engang. Må drikke igjen. Snart. Må bekrefte at jeg har draget. For meg selv. Lenge til neste helg nå, derfor lager man helger i ukedagene. Derfor sommern innbyr til fredag hver dag. Også er det så forbanna fint vær at jeg kan ikke ligge inne å grine over tapt kjøtt. Slit. Faen.